Norwatch har gått igjennom kumlokk-markedet i Norge og prøvd å spore opp hvor norske kumlokk kommer fra. En rapport som den finske organisasjonen FinnWatch publiserte nylig, forteller nemlig om skandaløse forhold hos indiske støperier som leverer kumlokk til finske kommuner og veivesen.

Utenfor Kolkata i India vandrer arbeidere – barfota og skjorteløse – i skrothauger av bruktmetall. Skrotet laster de over i trillebårer, som rulles inn i et enkelt støperi. På innsiden av fabrikkslokalet er jobben enda tøffere. I varmen fra støpeovnene heller de indiske arbeiderne flytende stål over i støpeformer. Det er slik – blant giftige gasser og støv – at nordiske kumlokk tar form. Arbeiderne mangler verneutstyr, og trues med å miste jobben hvis de protesterer mot forholdene.

Ledelsen i det lokale indiske støperiet sa blankt nei til å vise fram fabrikksområdet eller kumlokkene som eksporteres til nordiske bedrifter. Blant kundene er Hamarbedriften Furnes- Hamjern.

– Du er nødt til å forstå den kulturelle konteksten i India, sa en av de lokale lederne da han ble konfrontert med den dårlige sikkerheten for arbeiderne.

– Disse menneskene er bønder, og er ikke vant til å gå med sko eller skjorter når de arbeider, sa han. Derfor er det uaktuelt å utstyre dem med verneutstyr.

Arbeiderne forteller de ikke kan gå til legen hvis de blir skadd. Da vil de miste lønn for tapt arbeidstid. De har verken forsikring, pensjon eller sykelønn. Seks mann bor sammen i skur som minner om garasjer. Mange jobber uten kontrakter, og de har ikke lov til å fagorganisere seg. Hver enkelt må jobbe to månedsverk hver måned – og for det tjener de stusselige 400 kroner – langt under indisk minstelønn.

Uvitende storkunde

Furnes-Hamjern bekrefter å ha samarbeidet med dette støperiet i flere år. Men de forklarer at ingen av disse utenlandske kumlokkene legges i Norge. Det Furnes-Hamjern selger i Norge, lages i Norge, garanterer de.

Varene som Furnes-Hamjern kjøper inn fra lavkostland, går til deres kunder i andre nordiske land. Deler av den indiske produksjonen fraktes til våre naboland direkte, mens noe mottas ved selskapets hovedlager i Norge før det distribueres videre i Norden. Kundene stiller aldri spørsmål om produksjonsforholdene.

– Nei, vi har ikke opplevd at de stiller slike spørsmål. Men det ville jo vært naturlig om de gjorde det, sier administrerende direktør Harald R. Øyhovden i Furnes- Hamjern.

Direktøren forteller de er på besøk hos det indiske støperiet omtrent annenhver måned. Likevel kjenner de ikke til sikkerhetsforholdene ved anlegget. De har heller aldri diskutert verneutstyr eller manglende kontrakter for arbeiderne. Det eneste kravet som Hamarbedriften har stilt, er at støperiet ikke får benytte barnearbeid.

– Vi har ikke stilt noen spesielle sikkerhetskrav. Dette er vanskelig, og avhengig av hvilke lover og regler som gjelder i landet man er i, sier Øyhovden.


Dobbeltstandard

Også det norske kumlokkstøperiet Ulefos, som har røtter tilbake til 1600-tallet og er en av Europas eldste industribedrifter, er tvunget til å rette blikket mot Asia. I fjor tok de inn en prøvelast fra det samme støperiet som leverer til Furnes-Hamjern. Lasten var på 18 tonn.

– Først stiller det offentlige strenge krav til produksjonen vår i Norge, og deretter går det offentlige ut og kjøper billige produkter fra lavkostland hvor reglene ikke overholdes, sier en oppgitt administrerende direktør hos Ulefos, Egil Stokken.

Direktøren understreker at lasten de tok inn i fjor utelukkende var for å sjekke kvaliteten på de indiske varene, og at de kun tilbyr norskproduserte lokk til norske kommuner.

Vil ikke fortelle

Den tredje og siste leverandøren av kumlokk i Norge, er nykommeren BB-Produkter fra Åsgårdstrand. De får alle produktene sine fra Kina. Selskapet leverer kumlokk både til offentlig og privat sektor. Når de henvender seg til kommunene, markedsfører de seg på å være billigere enn andre norske leverandører som fortsatt støper i Norge.

Men de er ikke i fremste rekke på åpenhet. De vil ikke at de to konkurrentene i Norge skal få nyss om hvem de benytter, og de vil derfor ikke avsløre hvilke støperier de benytter i Kina. Men dermed er det umulig å få vite under hva slags forhold deres kumlokk er laget.

Mangel på etiske krav til kumlokkproduksjonen har åpnet for et regelrett rally i retning av stadig lavere priser og outsourcing til støperier med dårlige arbeidsforhold. Kommunenes kasser er bunnskrapte og etikkregler for offentlige innkjøp glimrer med sitt fravær.

I mellomtiden spaserer de kontraktsløse kumlokkstøperne rundt i indiske fabrikkslokaler uten sikkerhet, og med luselønn. Og som en av arbeiderne forteller, er alternativene få:

– Når vi spør etter verneutstyr, eller sier at jobben er for farlig, svarer sjefen ’ok, ikke gjør det. Gå hjem – da finner vi en annen til å gjøre jobben’.

Fakta: Dette er kumlokk-selgerne

• Det finnes tre leverandører av kumlokk i Norge.
• To av dem, Ulefos og Furnes-Hamjern, støper kumlokk selv, og selger ikke utenlandske kumlokk på det norske markedet. Furnes-Hamjern er likevel storkunde av kumlokk fra India og Kina – som selges til kunder i andre nordiske land.
• Den tredje leverandøren, BBProdukter, støper ikke selv, men importerer fra hemmeligholdte leverandører Kina. Kumlokkene selges i Norge.
• Produsenten i India som Furnes-Hamjern kjøper fra, og som Ulefos fikk en prøvelast fra i fjor, avsløres i en ny finsk rapport som et støperi med svært dårlige arbeidsforhold.
• Les mer på www.norwatch.no.