– Forut for dette drøftet både administrasjonen og styret det å ta kommersielle oppdrag, og menneskerettssituasjonen i Iran. Norsk Folkehjelps svake egenkapital var et viktig argument for at vi tok oppdraget, opplyser informasjonssjef Ivar Christiansen i Norsk Folkehjelp i en e-post til Folkevett.
Måtte vaske hendene først
En videre debatt førte til at landsstyre i 2001 vedtok følgende uttalelse: «Norsk Folkehjelp skal ikke kunne gjøres ansvarlig for eller benyttes til å legitimere de beslutninger samarbeidspartnere treffer på forretningsmessig eller politisk grunnlag.»
Foreløpig kan Norsk Folkehjelp skilte med et overskudd på nesten 30 millioner kroner fra oppdraget i Iran. Til sammen har Hydro-oppdraget tatt beslag på 27 årsverk. Det er 27 av de kanskje mest effektive minerydderårsverkene i verden, skal vi tro president Robert Fredriksen i Hydro Zagros – og Folkehjelpas formidable ry som sådan.
På spørsmål om det er folkehjelp
Norsk Folkehjelp bedriver i Iran, svarer informasjonssjefen blant annet:
– Svaret her avhenger av hvordan man forstår ordet «folkehjelp». Dette er ikke «folkehjelp» i tradisjonell forstand, men oppdraget bidrar avgjort til en økt bevissthet om mine-problemet i det aktuelle området i Iran.
Enige om medieavtale
For øvrig benekter Christiansen at det eksisterer en avtale som sier all mediekontakt om virksomheten i Iran skal gå gjennom Norsk Hydro. Isteden forklarer han:
– Partene er enige om å orientere hverandre om henvendelser fra media. Og:
– Norsk Hydro er oppdragsgiver og Norsk Folkehjelp kontraktør for Anaran-prosjektet i Iran. Norsk Folkehjelp uttaler seg derfor ikke om Hydros prosjekt som helhet.
Christiansen utelukker ikke at det kan bli aktuelt å ta kommersielle oppdrag også i fremtiden. Det avhenger, slik Folkevett forstår det, av den økonomiske situasjonen i organisasjonen.
Emneord
Vis/skjul kommentarer
Vis/skjul kommentarskjema
Andre artikler fra samme skribent
