Uansett er det et faktum at det utenlandske nettverket langt på vei har vokst fram uten medvirkning fra den norske opprinnelsesorganisasjonen. Framtiden i våre hender i Norge har bevisst ikke ønsket å ta på seg rollen som moderorganisasjon eller nettverks-koordinator.

 

Fivhs strategi siden syttitallet har vært å rendyrke oppgaven som en innenlandsk informasjonsaktør med hovedmål å påvirke norsk opinion og norsk politikk. Da en gruppe enkeltpersoner fra Fivh opprettet Utviklingsfondet i mars 1978 (som i utgangspunktet het Utviklingsfondet, Framtiden i våre hender) ble det innført en todeling av oppgavene som har bestått til dags dato.

Samtidig startet britiske Mike Thomas å spre informasjon om de norske Fivhideene til kontakter han knyttet på reiser i flere afrikanske land, og India og Pakistan. Langsomt vokste det fram et nettverk med Fivh-virksomheter i 9 asiatiske og afrikanske land, foruten England, Sverige og nylig USA.

Erfaringene var at Fivhs ideer om solidaritet og rettferdig fordeling var universelle. De ble bare anvendt på en annen måte i fattige land enn i den rike delen av verden hvor fokuset var rettet mot overforbruk. De afrikanske og sør- asiatiske gruppene som ble opprettet har hele tiden arbeidet med sterkt lokalbasert hjelpe- og utviklingsfokus, langt på vei i tråd med det som er Utviklingsfondets prinsipper.

Uavhengig av forhistorie er det grunn til å se på mulighetene for nye samarbeidskonstellasjoner og samarbeidsgrensesnitt. Selv om Framtiden i våre hender i hovedsak har en systemtilnæring til fattigdombekjempelse og oppfordrer medlemmene sine til å bidra til praktiske hjelpearbeid gjennom kanaler som for eksempel Utviklingsfondet og andre som driver lokalbasert bistand– utelukker ikke det muligheten for at organisasjonen kan gi praktisk og økonomisk hjelp til fattige Fivh-grupper som mangler alt fra grunnleggende kontorutstyr til stoler å sitte på når frivillige idealister samles.

Det internasjonale nettverket av Fivh-grupper i fattige land hører naturlig hjemme i organisasjonsfamilien. De er inspirert av de samme ideene og flere av dem ledes og drives av mennesker som selv har bakgrunn fra den dypeste fattigdom. I denne utgaven av Folkevett kan du være med Erik Dammann og hans kone Ragnhild til den kenyanske søsterorganisasjonen som har vært i vekst siden midten av åttitallet. Dammam kom tilbake fra Kenya to uker før valget og de kraftige urolighetene der.

Arne Storrønningen
Redaktør