I en lang reportasje i dette bladet tar Norwatch oss med inn i den ukjente historien bak en nyttig, men usynlig ingrediens i vår hverdag. Taren fra den gamle slaveøya utenfor Tanzanias kyst ender opp som e-stoffer – eller tilsetningsstoffer i hundrevis av produkter i supermarkeder verden over.

Tørket tare er blitt en eksportartikkel for Zanzibar. Årsproduksjonen ligger på mellom åtte og ni tusen tonn. Tareeksport er blitt en av øyas viktigste kilder til utenlandsk valuta, rett etter turisme og eksport av kryddernellik.

Dette kunne derfor ha vært en lykkelig historie om nye inntektsmuligheter for fattige kvinner i et fattig afrikansk land. Slik er det dessverre ikke. Norwatch-redaktør Pia Gaarder har besøk den afrikanske øya og sett nærmere på arbeidsbetingelsene til taredyrkerne.

 

Det er en besk historie om rå, målrettet og systematisk utnyttelse av fattige kvinner som kommer til syne.

Det er en besk historie om rå, målrettet og systematisk utnyttelse av fattige kvinner som kommer til syne. Sentralt i denne beretningen om Zanzibars tareslaver står blant annet to norske direktører , et amerikansk selskap og en håndbok i kunsten å skape en slavelignende avhengighetskultur for fattige arbeidere på bunnen av en lang og ukjent leverandørkjede.

Varer med tarebaserte bindemidler finnes overalt i den moderne hverdagen. Tare inngår i et stort produktspekter som tannavstøpninger, tekstilindustriens oppstiving av klær og tøy, i produkter som tannkrem, sjokolademelk, puddinger, vaniljekrem, lettprodukter generelt, gummisukkertøy, medisinkapsler, hudkremer, sjampo, kosmetikk og kattemat. Listen kunne gjøres mye lenger.

Selskapene og de lokale oppkjøperne sitter i praksis med bukta og begge endene i et marked dominert av en råvare som ikke har annen kommersiell anvendelse – og et fåtall selskap med nesten monopollignende betingelser. Det etiske ansvaret pulveriseres i et globalt marked med mange underleverandører, og fattige råstoffarbeidere i sør kommer dårligst ut. Inntil inntekstfordelingen foregår på en mer rettferdig måte og fattige råvareproduserende land oppnår en sterkt forbedret posisjon i global handel, vil virkemidler som levelønn, fairtrade og selskapsansvarlighet være viktig.

De internasjonale produsentene av tilsetningsstoffer har avgjort et stort ansvar for situasjonen til zanzibarkvinnene. Så langt opptrer de som etikk-kyllinger og løper fra forpliktelsene sine så fort de bare kan.

• Les temasaken om Tareslavene på Zanzibar her